Allmennkringkasting

Oppgave 2: Om allmennkringkasting

a)    Forklar begrepet allmennkringkaster. Bruk nettet for å finne ut hvilke krav som stilles til en allmennkringkaster.

b)    Bruk programsidene til NRK og finn eksempler på at NRK oppfyller sin rolle som allmennkringkaster. Begrunn eksemplene dine!

c)     Sammenlign programmene til NRK og en kommersiell kanal. Hvilke likheter og forskjeller finner du? Hvilke programmer satser de på for å få seere? Finn ut om det er forskjeller i seeroppslutningen til de ulike kanalene. Forklar forskjellene.

a) Allmennkringkasting er et begrep som definerer en kringkastingskanal som en offentlig tjeneste.

Ting som er viktig i norsk allmennkringkasting-forståelse:

• Universell geografisk tilgjengelighet (hele landet)

• Offentlig eide institusjoner (ikke privat eide aktører)

• Lojalitet mot nasjonal kultur, identitet og språk

• Uavhengighet i forhold til politiske myndigheter

• Uavhengighet i forhold til kommersielle interesser

• Fravær av reklame

• Informasjon, underholdning og opplysning

• Program for språklige og kulturelle minoriteter, program for små og store seergrupper

b) NRK er en lisensiert kanal som den norske befolkning må betale for viss de vil ha den. Dette er et tydelig eksempel på at NRK er en allmennkringkaser.

c) NRK er en mye mer folkelig kanal som har innslag fra de forskjellige landsdelene, mens TV2 sender flere amerikanske programmer. På mange måter kan NRK sees på som en litt mer familievennlig kanal.

Kapittel 22 - Mediepolitikk

Oppgave 1)

1.      Hva dreier mediepolitikk seg om?

2.      Redegjør for ulike ordninger som gir myndighetene ”makt” over mediene. Forklar også på hvilken måte virkemidlene gir de makt.

3.      Hvilke oppgaver har medietilsynet?

4.      Forklar hva som menes med informasjonskløft.

5.      Redegjør for ulike konsekvenser av digitaliseringen i medieverdenen.

1) Mediepolitikk handler om å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten i demokratiet, og om å forebygge maktmisbruk og uheldige maktforhold i mediene. Det dreier seg om i hvilken grad og på hvilke måter politiske myndigheter kan og bør gripe inn i medienes interne forhold og eiernes økonomiske handlefrihet. 

2) Høsten 2003 forsøkte Se og hør å slippe moms ved å komme ut to ganger i uka i tillegg til å formidle politisk stoff. Ett av hovedargumentene var at se og Hør ikke var så ulikt VG. Se og Hør lyktes ikke med forsøket, og må fortsatt betale moms. I tillegg til økonomiske tiltak setter myndighetene premisser i forhold til tildelig av konsesjoner. Konsesjon innebærer at myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive en tv- eller radiokanal. Ideelt sett skulle hvem som helst kunne starte regionale og nasjonale radio- eller fjernsynskanaler for å få frem meningene sine. Myndighetene har med det makt over mediene. 

3) En av Medietilsynets viktigste oppgaver er likevel overvåkning av medieeierskap. Medietilsynet har også ansvar for å sette aldersgrenser på film, og er rådgivende instans for barn og unges omgang med Internett og dataspill.

4) I et samfunn som vårt, der informasjon og kunnskap er så høyt verdsatt, er det viktig at alle klarer å tilegne seg og bruke informasjonen som er i omløp. Vi kaller det informasjonskløfter når det blir store forskjeller i et samfunn mellom ”de som vet”, og ”de som ikke vet”.

5) Digitaliseringen i samfunnet er i ferd med å endre rammene for det journalistiske arbeidsfeltet og de tradisjonelle forutsetningene i mediepolitikken. Det er usikkert hva som blir følgene av digitaliseringen og av de mange nye tilbudene på Internett. Helt sikkert er det at dagens utvikling vil sette nye rammevilkår for mediepolitikken, og at det stadig blir nye utfordringer med hensyn til å finne en god maktbalanse mellom mediene og myndighetene i samfunnet. Fremover vil det også ligge store utfordringer i å minske forskjellene mellom de som har kompetanse til å ytre seg gjennom mediene, og de som ikke har det.

Minoriteter i mediene - amerikanere

"Etter langvarig og kraftig applaus gikk John F. Kennedy, USAs 35. president, ned fra tribunen."
 John F. Kennedy var godt likt alle de tre årene han var president for USA. I artikkelen "For en dag, Jack!" er John F. Kennedy framstilt på en veldig "fakta" basert måte. Det står alt om hans resultater som president og hvor godt likt han var.


50 år etter Kennedy «Spør ikke, landsmenn, hva Amerika kan gjøre for dere, spør heller hva dere kan gjøre for Amerika...Medborgere over hele verden: Spør ikke hva Amerika nå vil gjøre for dere, men hva vi sammen kan gjøre for menneskets frihet.» Det her er en sitat fra først Kennedy, og hva verden sier i dag. Amerika blir sett på som en sterk nasjon som man må samarbeide med for at menneskenes frihet skal bli en visjon.

I artikkelen; Gigantenes toppmøte, skrives det om USA og Kina, de to største økonomimaktene i verden.

Selv om Kina er på offensiven, vil det ta mange tiår før de tar igjen amerikanernes forsprang både når det gjelder utdanning, forskning og teknologisk -innovasjon. Og selv om det amerikanske demokratiet - inklusive respekten for menneske-rettigheter - har sine feil og mangler, er kommunistpartiets dominans i Kina ikke nødvendig-vis noen garantist for evig vekst og -stabilitet.

Her står det enkelt og greit hvor langt foran USA er Kina. USA blir sett på som den største makten i hele verden, og de blir ikke av den grunn framstilt negativt. Tvert imot, gjennom disse artiklene kan man konkludere med at de er store, og er langt foran alle med tanke på utdanning, forsking, teknologi og økonomi.

Vi bør lære av amerikanerne!

Terkel i knipe

Terkel i knipe er en dansk animasjonsfilm fra 2004.  Danske «Terkel i knipe» er en forenklet variant av den sammenlignbare film- og TV-satiren «South Park». Men med smalere fokus, enklere målskive og et tydeligere, varmt bankende hjerte under et råbarket ytre.

Kort om historien:

Den mislykkede gutten Terkel går i 6. klasse og bor hjemme med sine foreldre. Skolen har fått en ny lærer som heter Gunnar.

Gunnar er fra første stund ute etter Terkel fordi han har satt seg på en edderkopp.

Gunnar dreper nå deres forrige lærer for selv å få jobben. Dette lykkes og han tar klassen med på et prosjekt hvor de skal studere salamandere, men han har en baktanke. Han har stjålet mobilen til Terkels beste venn Jason og sender fra den trusler til Terkel. Terkel blir livredd og løper inn til Gunnar for hjelp.

Aldersgrense: 11 år.

Det sies i anmeldelsene at det er fjernt å være en barnefilm, med tanke på all volden. Enkelte brutale scener og grovt språk gjør at filmen frarådes underårige. Filmen burde kanskje vært aldersgrense 15 år med tanke på all volden vi ser her?

Sammenlikning av FHM og Vi Menn.

1) FHM har mye lysere og knalle farger. Vi Menn har mye mørkere farger og råere farger.
FHM har veldig mange lettkledde bilder. I hvert magasin er det en ny dame på forsiden, som vi ser flere bilder av inne i magasinet. Vi Menn har mye av det samme, lettkledde damer. I FHM brukes det større bilder enn hva som blir brukt i Vi Menn.

2 a) Macho, kule.

b) Lettkledde, sexy kropper.

c) Lettkledde, sexy kropper.

d) Pene, flotte damer.

3) Det er veldig mye likt, men vi syntes FHM er enda mer kjønnsnøytrale med tanke på bildene.

4) Ja, slik er det for noen. Det er veldig viktig for noen kvinner f. eks å se skikkelig bra og sexy ut. Etter de ser slike ”manne blader” så ser de hvor lista ligger for å si det sånn.

Kroppsgenerasjonen

Kroppsfikseringen har tilspisset seg veldig de siste årene, og spesielt for jenter. I dag blir barn oppvokst med TV, hvor det vises mye reklame. Det kan fort være reklamer om klær, undertøy og liknende, som vises med en tynn glamour modell. Allerede da blir man påvirket og har lyst til å se like "fin" ut som de. Det blir gjort på en helt feil måte. Jenter begynner å slanke seg og dropper å spise. Det er ganske sykt. Jenter er opptatt av å sammenlikne seg med hverandre, om å gjøre å være tynnest og finest.

Jeg vil si det er en helt klar sammenheng mellom kroppsfiksering i reklameindustrien og ekstrem slanking blant ungdom.