Kapittel 22 - Mediepolitikk

Oppgave 1)

1.      Hva dreier mediepolitikk seg om?

2.      Redegjør for ulike ordninger som gir myndighetene ”makt” over mediene. Forklar også på hvilken måte virkemidlene gir de makt.

3.      Hvilke oppgaver har medietilsynet?

4.      Forklar hva som menes med informasjonskløft.

5.      Redegjør for ulike konsekvenser av digitaliseringen i medieverdenen.

1) Mediepolitikk handler om å bevare og styrke informasjons- og ytringsfriheten i demokratiet, og om å forebygge maktmisbruk og uheldige maktforhold i mediene. Det dreier seg om i hvilken grad og på hvilke måter politiske myndigheter kan og bør gripe inn i medienes interne forhold og eiernes økonomiske handlefrihet. 

2) Høsten 2003 forsøkte Se og hør å slippe moms ved å komme ut to ganger i uka i tillegg til å formidle politisk stoff. Ett av hovedargumentene var at se og Hør ikke var så ulikt VG. Se og Hør lyktes ikke med forsøket, og må fortsatt betale moms. I tillegg til økonomiske tiltak setter myndighetene premisser i forhold til tildelig av konsesjoner. Konsesjon innebærer at myndighetene gir en medieinstitusjon rett til å drive en tv- eller radiokanal. Ideelt sett skulle hvem som helst kunne starte regionale og nasjonale radio- eller fjernsynskanaler for å få frem meningene sine. Myndighetene har med det makt over mediene. 

3) En av Medietilsynets viktigste oppgaver er likevel overvåkning av medieeierskap. Medietilsynet har også ansvar for å sette aldersgrenser på film, og er rådgivende instans for barn og unges omgang med Internett og dataspill.

4) I et samfunn som vårt, der informasjon og kunnskap er så høyt verdsatt, er det viktig at alle klarer å tilegne seg og bruke informasjonen som er i omløp. Vi kaller det informasjonskløfter når det blir store forskjeller i et samfunn mellom ”de som vet”, og ”de som ikke vet”.

5) Digitaliseringen i samfunnet er i ferd med å endre rammene for det journalistiske arbeidsfeltet og de tradisjonelle forutsetningene i mediepolitikken. Det er usikkert hva som blir følgene av digitaliseringen og av de mange nye tilbudene på Internett. Helt sikkert er det at dagens utvikling vil sette nye rammevilkår for mediepolitikken, og at det stadig blir nye utfordringer med hensyn til å finne en god maktbalanse mellom mediene og myndighetene i samfunnet. Fremover vil det også ligge store utfordringer i å minske forskjellene mellom de som har kompetanse til å ytre seg gjennom mediene, og de som ikke har det.